onsdag 23. desember 2009

Uuuurbans!


Før du leser videre ber jeg deg sette på denne sangen og la den gå i bakgrunnen:

http://www.youtube.com/watch?v=OckDFDQ4lW4

Altså; siden vi kom hjem fra Hemsedal søndag kveld har det mer eller mindre gått i ett. Da jeg på søndag fikk tilsendt et oppløftende bilde fra Bergen...


...ble det hæla i taket og tenna i tapeten og i gang med planlegging om hvilke urbans vi skulle shoote. Mandag klokken tre braket det løs og vi bestemte oss for å shoote en laaang (se bilde) downrail i Åsane, eller det vil si at planen var at vi skulle begynne da. En fastkjøring, et motorstopp, et innbrudd (avtalt med eier), en handletur, et stilas og seks timer senere kunne vi for alvor trykke record og håpe på det beste:


Ved hjelp av øyemål kunne vi anslå at dette vidunderet var ca. 18 meter langt og aldeles vanskelig å forsere. Til tross for forutsetningene og den nogen turbulente begynnelsen på kvelden klarte vi å seal the deal før vi i tolvtiden beveget oss videre til neste spot.

Allerede før kameraene rullet var Benny, Anders, Simen og Ole Espen i gang med å prøve rekkverket som skulle gi oss både glede og tårer. På Ole Espen sin andre hit hektet han den venstre skien under railen fikk seg en real trøkk i mageregionen. Etter nøyere undersøkelser på Bergen Legevakt fikk vi konstatert at hell og andre medvirkende faktorer hadde bidratt til å gi ham et slag i tarmen, noe som var adskillig bedre enn nyrene, milten, leveren, eller noen av de andre organene som så absolutt var i faresonen. Vi returnerte til railen og fikk erfare at Anders og Benny hadde sløyet den så hardt at den nå var oppbrukt. Alikevel holdt vi på en stund til, og klokken halv fem om morgenen sa Benny, og jeg siterer:

"Nei nå har jeg krampe, tror kanskje vi må fortsette i morgen"

Og slik ble det. Personlig var jeg hjemme halv seks, sove to timer, så opp igjen på skoleavslutning. Et hardt liv...


Ole (med advendtsbart) nyter en frisk yoghurt mellom sessionsene:



Nå ble teksten blå og jeg vet ikke hvordan man endrer det, men her er hvertfall railen:



Ole kom seg tilbake i god behold for å være tilskuer til siste del av nattens aktiviteter:



Du må nå muligens bytte sang. Da er denne å anbefale:

http://www.youtube.com/watch?v=pHdPtlIeJYQ

Til tross for de fleste av oss var dødstrøtte (ja, faktisk) dagen derpå, bestemte jeg, Simen og Benny oss for å hitte enda en rail, denne gangen uten så mange komplikasjoner. Både Simen og Benny stompet triksene sine og returnerte glad og fornøyd hjem.





Da vi (hvertfall jeg) hadde behov for å ta igjen litt tapt søvn, bestemte vi oss for å drøye det litt ut på dagen med å hitte neste jibbare objekt. Da vi hittil bare hadde filmet handrails, falt valget på en ytterst fet wallride i nærleiken av Andreas' mansion. Ørjan sto for tow-in med motorvognen sin og resultatet ble frembragende. Simen, Ole Espen og Benjamin steppet opp spillet sitt og sløyet veggen som om den aldri hadde vært sløyet før (noe den heller ikke har blitt). Seier!



Nå gleder vi oss til et par rolige dager med god mat, presanger og familie, før de fleste av oss setter kursen for Geilo i romjulen. For deg som ikke er så kul at du kan henge med oss åpner Eikedalen i morgen, julaften, og bør absolutt sjekkes ut! Så inntil videre: GOD JUL!

- Øystein

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar